Dette er den triste historien om “Geir” (navnet er endret med hensyn til vedkommende, red. anm). “Geir” ble født inn i det en kan kalle en normal norsk familie som bare gav han mye kjærlighet og omsorg.

Men de tvang han aldri til å terpe på noe kreativt om igjen og om igjen flere timer hver dag.

“Geir” tenker på hva han kunne blitt. I dag kunne han vært et pianogeni, eller hatt kunstutstillinger i Hong Kong. Han kunne ha sittet og signert romaner i Londons største bokhandlere dersom foreldrene hadde forventet alt, og mer enn alt av han fra dag en.

Foreldrene til “Geir” feilet. De lot han sløse bort tid på å leke, smile og ha venner som aldri utfordret han intelektuelt. Dersom “Geir” istedenfor å sløse livet sitt bort på slikt tull og heller brukt hele sin våkne tid på å mestre en chello eller fiolin, kunne han imponert publikum i Tyskland og Frankrike og sannsynligvis Japan.

Foreldre må skjerpe seg.

“Geir” ønsker å få den vonde historien sin ut i verden slik at ikke andre trenger å vokse opp i en verden der ingen krever umenneskelig innsats fra deg. Slik at barn slipper å vokse opp med foreldre som synes det er OK at lørdagskveldene sløses bort på filmkveld med familie, popcorn og latter.

Frykter store mørketall

Dirigent i filharmonien frykter store mørketall der barn har vært nødt til å ha en normal, bekymringsfri barndom. Dirigenten sier han gang på gang ser barn løpe rundt i gatene tilsynelatende uten å tenke på at de nå langsomt men sikkert trekkes lengre og lengre vekk fra muligheten til å gjenskape Mozart Klavierkonzert nr. 21 helt perfekt. Hvordan de kan de være så lykkelig når de ikke presses til randen av galskap?

Vurderer søksmål

“Geir” vurderer å saksøke foreldrene sine på grunn av tapt genialitet. Han bare vet ikke om han har juridisk grunnlag for det fordi han er så dum og uviten. “Geir” forbanner det faktum at foreldrene ikke leste jus for han som barn og holdt ukentlige tester slik at han i dag kunne vært en anerkjent og mektig advokat eller dommer.