Ingen pinner var som den og nå er den borte for alltid
ÅSANE, BERGEN – Lille Kristoffer Nilsen hadde i løpet av barnehagen på fredag funnet en liten pinne som var svært unik og fin. Etter å ha studert pinnen i 4 sekunder bestemte Kristoffer seg for at denne var såpass flott at han ville ta vare på den for alltid.
Kristoffer puttet så pinnen i lommen sin og lekte videre.
Det var litt trangt i lommen på grunn av alle steinene, men jeg fikk plass heldigvis, forteller gutten. Da vi skulle inn og spise husker jeg hvordan jeg følte at alt stemte. Jeg eide en flott pinne. Jeg hengte fra meg jakken med ytterst varsomhet for å ikke ødelegge pinnen min.
Gutten brukte resten av dagen på å glede seg til å vise pinnen hjemme. Han tenkte også å ta den med til farmor og farfar som de skulle besøke i helgen.
Glemte å vise pinnen med en gang
Da Kristoffer kom hjem så glemte han å vise pinnen sin til foreldrene sine. Det var dagen etter han plutselig kom på at han hadde en flott pinne i lommen fra barnehagen.
Jeg løp ned i gangen og skulle finne frem pinnen min. Jeg sjekket lommen jeg mente jeg la den i, og denne var tom. Jeg kjente hvordan hjerte hoppe over et hopp. Så gikk det opp for meg at pinnen helt sikkert lå i andre lommen, at jeg bare husket feil. Det er ikke så lett å vite forskjell på venstre og høyre når man er 4 år gammel.
Også den andre lommen var tom. Kristoffer kjente hvordan angsten boltret frem. Tårene presset på, fortvilelsen, redselen.
Faren hadde kastet den
Kristoffer løp til foreldrene sine og fortalte at de måtte kjøre tilbake til barnehagen med en gang fordi en pinne sikkert hadde falt ut av lommen der. Da skulle faren komme med en sjokkerende nyhet. Pinnen var kastet.
Pappa er en prompebæsj, sier lille Kristoffer. Det var verdens fineste pinne, ingen pinner var som den og nå er den borte for alltid.
