Fra tidenes morgen har mannfolk blitt sendt ut av kvinnene for å skaffe mat. Dette er like gjeldene i dag, som da våre forfedre jaktet mammuter, men selvsagt har mennene en enklere oppgave i dag – eller, har de egentlig det?
Et typisk dagligdags scenario er når mindre innkjøp skal gjøres, eksempelvis når man oppdager at man er tom for brød hjemme, forklarer historieforsker Ludvig Rasmussen. Da sender mor far til butikken, og mens han kler på seg for å gå, roper som regel mor “kjøper du melk og te også?”. “Jada”, sier far, i den tro at informasjonen han ble gitt faktisk vil være mulig å hente fram når han står i butikken. Som regel kommer far hjem med brød, og kanskje en pose chips, og en sekspakning pils. Når far da overleverer posen til mor, aner han fred og ingen fare, helt til hun roper ut “melken og teen da?”
Barreh Mammothius Huskius.
Rasmussen kan altså nå forklare dette fenomenet, som han har gitt navnet Barreh Mammothius Huskius. Navnet spiller seg på at mannen tidligere bare trengte huske på å skaffe mammut kjøtt.
Mannens hjerne er gjennom evolusjonen formet til å skaffe mat i miljøer med begrensede ressurser, forklarer Rasmussen. Dermed kommer mannen alltid smilende og fornøyd tilbake fra “jakten” og overleverer fangsten til kvinnen. Det har aldri før spilt noen rolle hva fangsten var, bare den var spiselig.
Mannens hjerne har altså ikke tilpasset seg den moderne tids voldsomme fokus på riktige ingredienser, hjernen hans er laget for å skaffe mat, punktum.
Rasmussens anbefaling til frustrerte kvinner er dermed enkel: Alltid takk din mann, uansett hva han glemte i butikken. Han mener det godt, når han har kjøpt grillpølser istedenfor mel og karri.
Alternativt kan jo kvinnen gå å handle selv sier Rasmussen.
Derfor vi alltid har hatt en grufull styrt verden med mannlige ledere?? de kan jo bare fangst!!!