Mens hundrevis av kloke hoder hos CERN jobbet febrilsk med å tolke dataene som tilsier at relativitetsteorien kunne være svekket, kom en student på én ting alle andre hadde oversett.
Da oppdagelsen av de litt for raske partiklene ble oppdaget, hadde den nederlandske astrofysikk studenten Sutton Oots spurt seg selv ett spørsmål, som han der og da ikke turte å ta opp med verken medstudenter eller forskerne.
– Det var det første som kom til meg da jeg hørte om oppdagelsen, forklarer Oots. Men jeg synes jo det var så banalt at jeg ikke tenkte mer seriøst på det. Det var da vi ble innkalt til å bidra på en brainstorming rundt oppdagelsen jeg tenkte, “skitt au, kan jo si det som en fleip”. Jeg rakk opp hånden, og sa med tullestemme. “Eh, hvis relativitetsteorien skal stemme, bør ikke også den være relativ?”
– Mens jeg avsluttet denne setningen med tullestemmen, og litt fakter med ansiktet, merket jeg at hele rommet stoppet totalt opp. Ingen sa noe, alle stod med munnen på vidt gap, som om de hadde fått en åpenbaring.
Det skulle vise seg at studenten Sutton Oots hadde slått hull på hele forvirringen som hadde rådet de siste dagene.
– I løpet av noen minutter så jeg samtlige forskere snakke energisk i mobilen, mens de viftet på armene og klappet meg på ryggen og smilte fra øre til øre. To – tre av dem ville ha autografen min, og tok bilder av meg, og fortalte at jeg var “den neste Einstein”.
Forskerne hos CERN er glade for at historiebøkene ikke behøver skrives om, relativitetsteorien står fast, eller den står egentlig ikke fast – den er relativ, som vi nå vet.
Den nye magiske formelen – Oots formelen – er “E=mc2-isj”
