Antonio “Pussypleaser” Gandino er ett kjent navn for mange pornoelskere. Gandino er særlig kjent for sin evne til nyskapning innen bransjen, og står blant annet bak (pun intended, red.anm) den kjente erotiske trilogien “Sweet, Willing & Dangerous I, II & III” som han også spiller hovedrollen i.
For Gandino er porno viktig kunst, og hans lidenskap ligger i å kombinere det rene kunstneriske med det erotiske. Han mener på mange måter at god kunst kan være erotisk i seg selv, men kombinert med nakne damer, får du virkelig prikken over i’en.
Nå, derimot, raser Gandino fra seg, og raseriet er rettet mot folks fascinasjon av stusselige og svært lite sexy puppe- og truseglipper.
– SØPPEL, tordner det fra Gandino. – Her bruker vi enorme summer på å filme drøssevis av både pupper og mus, men hva gjør folk? Jo, de går mann av huse for å se TV show og slikt der de har hørt at de kaaanskje får ett glimt av noe. Her sitter jeg igjen med usolgte filmer som inneholder fremstilling av godsakene på en skikkelig måte. Disse puppeglippene er som fastfood å regne, nei ikke det engang, det er boss, søppel, avfall, sier han mens han begraver ansiktet i hendene sine.
Gandino innser at det er lite han kan gjøre med saken, hans kamp er ikke mot en liten gruppe, men stort sett alle menn på jorden (og ikke minst en god del damer).
– Jeg er klar over at kampen er håpløs, men likevel må jeg få rase fra meg, sier Gandino. Jeg fatter bare ikke at verden kan ha forandret seg så kraftig på bare få år. Før var folk mer enn nok fornøyd med VHS pornoen sin, som stod i hyllen diskrét merket “En dokumentar om norsk skogbruk”. Men nå er altså en æra over, folk vil ikke ha pornoen min lengre, de vil ha puppeglipper.
Vi kan se en tåre i øyekroken til Gandino, men den tørkes bort idet vi kjøper triologien hans.. ehh i sympati altså.
