I helgens episode av “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” følger vi familien Henriksen gjennom hverdagen i deres nokså uforståelige livssituasjon, nemlig å bo i blokk.

Da pappa foreslo at vi skulle prøve dette, gråt jeg i dagevis, forteller yngstedatter Pernille (16). Men nå er det greit, nå er jeg vant til å ikke vite fornavnet engang til de vi bor vegg i vegg med.

Far i huset, Åge Henriksen forteller at det slett ikke var gjort over natten å bestemme seg for å flytte til blokk, men er glad for at han til slutt fikk overtalt familien til det.

Helt siden jeg var liten gutt som løp fritt i gresset på tunet, har jeg drømt om å pakkes inn i en kald murbygning med utsikt over parkeringsplassen, forteller familiefaren.

50 kilometer til nærmeste person som er interessert i en samtale

Familien mener at den største forskjellen fra livet i distriktet, er den fullstendige isolasjonen fra andre mennesker.

Det er klart, man savner jo andre mennesker å omgås med, forteller Åge. Det er omtrentlig 50 kilometer til nærmeste nabo som er interessert i å snakke med oss, eller i det hele tatt ha øyekontakt med oss. Men slik er det i blokk, isolasjonen hører med.

Her kan Åge virkelig koble av etter en dags hardt arbeid (Foto: Flickr/firepile)

Livet i blokk er et hektisk liv. I løpet av en dag er det drøssevis av oppgaver som må gjøres.

Dagen til familien starter grytidlig 07:30 med å sjekke Facebook, Twitter, epost, nettaviser samt noen trekk i Wordfeud. Etter jobb skal familien prøve å få tid til middag sammen, hvis tiden strekker til.

Heldigvis spiser vi stort sett pizza og slikt, forteller Pernille. Da har vi en hånd ledig til mobilen, så man får unnagjort Facebook og slike ting, før kvelden kommer, og man kan henge på Facebook og slike ting.

Episoden sendes på NRK9 i morgen klokken 20:00